|
|
|
Noen ord og uttrykk fra fotobransjen er nyttige å kunne:
Kompaktkamera er et vanlig lite fotoapparat som de fleste av oss bruker. Klassiske modeller bruker negativ fargefilm, mens nye kamera bruker digitale minnekort som lagringsmedium. Vanlig prisklasse her er fra ca 500 kr til ca 4.000 kr.
Speilrefleks er ofte store fotoapparat, der det er et speil midt inni kamera som gjør at man kan se ut av søkeren direkte gjennom objektivet. Speilrefleks kan også bytte objektiv, og sette på ekstra blitz. Vanlig prisklasse her er fra ca 4.000 kr til ca 10.000 kr, men finnes også i langt dyrere utgave for profesjonelle fotografer. Speilrefleks kalles også systemkamera.
Hybridkamera er nærmest en speilrefleks uten speil, altså et kamera som ofte ser ut som en tradisjonell speilrefleks, men som er litt mindre i størrelse og vekt, uten utskiftbar optikk. Her kan zoomen være fra 10-30x forstørrelse og man kan sette på ekstra blitz. Priser fra 1.500-4.000 kr.
Superzoom er et kompaktkamera, kanskje litt stort og tunt, for her er zoomen fra 5-20x. Her kan ikke objektivet byttes, men det er ofte bygget inn en zoom på 8-15x. Enkelte modeller kan ha plass til ekstra blitz. Prisklasse fra ca 1.000 kr til ca 3.000 kr.
Objektiv er en samling av glasslinser som sitter foran på kamera, på samme måte som i en kikkert. I en objektiv kan ofte flere linser beveges, slik at man kan zoome motivet mot seg eller skyve det fra seg. De billigste kameraene har ikke annet enn en enkel linse som objektiv, kanskje endog av plast.
Megapixel forteller hvor finkornet bilde ditt kamera kan ta. 8 megapixel betyr at det er ca 8 millioner lysfølere i databrikken inni fotoapparatet, og om du lager en plakatforstørrelse, vil det være 8 millioner fargekorn i dette bildet.
CCD-brikke er databrikken inni kamera som registrerer lyset (bildet) og sender informasjonen videre til lagringskortet. Den har ofte fra 5 til 12 millioner pixel (lysfølsomme celler).
C-MOS er en annen type databrikke som har samme funksjon som CCD, men jobber på en litt annen måte. Brukes ofte i litt dyrere speilreflekser.
Blender er den regulerbare åpningen i objektivet på kamera, som slippe inn lyset i riktig mengde. Fungerer ofte automatisk, men kan overstyres på speilreflekskamera. Samspiller med lukkeren inni kamerahuset.
Lukker er nærmest en lystett gardin som slippes opp og trekkes ned meget raskt inni kamera, akkurat når du trykker på utløseren. Den passer på at riktig lysmengde slipper inn til film eller CCD-brikke, i samspill med blenderåpningen til objektivet. Lukkeren virker automatisk på lommekamera, men kan styres manuelt på speilreflekser.
ISO-verdi er lysfølsomheten på filmen du har i ditt kamera. Også på digitale kamera kan ISO-verdiene justeres (ofte automatisk), og dette gjør at det er mulig å ta brukbare bilder også når det er ganske mørkt.
APS-film kalles også Advantic-film da dette skulle være en videreutviklet film med nye egenskaper. Den ble ingen stor suksess, og er nå i ferd med å forsvinne fra markedet. Produseres ennå og selges fortsatt i spesialbutikkene.
135-film er den klassiske fargefilmen som alle har brukt de seneste tiårene. Denne filmtypen har vært brukt både i kompaktkamera og speilrefleks, inntil de digitale mulighetene kom. Har vært levert i mange varianter av lengde, lysfølsomhet og kvalitet. Filmen en bygget opp av flere lag med sølvhaloner, med beskyttende plast på oversiden.
Diasfilm er en 135-film som brukes til lysbilder. Den har positivt bilde, altså riktige farger, direkte på filmen. Klippes opp og settes i små glassrammer, som så kan projiseres med fremviser til et hvitt lerret. Er i ferd med å forsvinne fra markedet nå, selv om denne filmtypen var førstevalget til mange fotoentusiaster i mange år.
UV-filter er en rund fargeløs glassplate som skrues fast foran på objektivene til speilrefleks. Har liten annen misjon enn å beskytte objektivet mot riper og skader, men kan ha litt positiv effekt på bilder tatt i skarp sommersol.
Skylight-filter er en annen versjon av UV-filteret og brukes på samme måte. Dette er egentlig best egnet til fargefoto, selv om UV nok brukes av de fleste.
Pola-filter er en forkortelse for polarisasjonsfilter. Det skrues ofte også fast foran på speilrefleks-objektiv, men leveres også i andre versjoner som er lettere å justere. Effekten av dette filteret er å ta bort reflekser og fremheve deler av fargespekteret i bildet som ellers forsvinner. |
|
|
|
Minnekort og bildelagring |
|
Digital film, minnekort eller flashminne er flere ord for det samme; lagringsmedium vi bruker i våre nye fotoapparat. Her er det mange typer å velge mellom.
SD (secure digital) er blitt en standard som de fleste fabrikkene nå går over til. Ledet an av Canon og Nikon. Disse finnes i mange ulike kapasiteter (8GB avbildet over her) og flere kvaliteter, som gjenspeiler hvilken hastighet kortet leser inn og ut filene.
SD-kortet to mindre brødre, med SD-mini og SD-micro (bildet over), som ofte leveres med et adapter for å kunne bruke kortet flere steder og sette det i PCens kortleser. Micro SD nyttes i mobiltelefoner fra blant andre Nokia.
Sony holder på sitt eget kort inntil videre, som er Memory Stick Duo i foto- og videokamera, mens mobiltelefonene bruker MS Micro. Også dette leveres i flere hastigheter og med ulik kapasitet.
Olympus og Fuji holdt lenge på sitt eget kort, xD, men er i ferd med å skifte over til SD på sine nyeste kamera. Olympus holder fortsatt litt igjen, og leverer med et adapter for Micro-SD. Også disse kortene leveres med ulik kapasitet, men ikke så store som SD.
CF (compact flash) har lenge vært det mest brukte kortet i speilreflekskamera, men også her er SD-kortene i ferd med å overta plassen. CF vil nok derfor trolig forsvinne etterhvert, slik det tidligere har skjedd med Smart Media. |
|
|
|
Fransk fotojuks |
|
En fransk avis er blitt tatt for en skikkelig blunder i foto-manipulering. Man har sakset bildet av landets finansminsiter, fjernet smykkene hennes og flyttet henne til et sted hun neppe har vært.
Når man så brukte et bilde som mange hadde tilgang til, så ble selvsagt dette oppdaget. Selve fotoredigeringen er også gjort ganske enkelt, slik at det ikke er noe problem å se at her er det gjort noe med bildet.
Dette er ikke første gang en avis eller et blad er blitt knepet for å jukse med bilder, men det er ikke ofte man bruker offisielle bilder at politikere og endrer så mye på dem som i dette tilfellet. Her er originalen:
Fotomodeller og skuespillere blir stadig sett i redigerte utgaver, spesielt i reklamer og kjendisblad. Her er leserne også mer forberedt på å møte jukse-bilder enn i forholdsvis seriøse aviser, der nyhetene skal ha troverdighet.
Mer om denne saken kan leses hos Dagbladet, som nylig fortalte om sin franske avis-slektning som gikk skikkelig i baret med fotojukset. Jukset ble først avslørt av en blogger ved navn Alexis Corbière, som skriver for et venstreorientert nettsted. |
|
|
